Jærhøns
Jærhøna er etterkommer etter den opprinnelige, norske landhøna. Norske landhøns var tidligere en lite ensartet gruppe med stort fargespekter, og dyra kunne ha fjærtopp eller skjegg/fjør på føttene. Landhøna var nesten utryddet da arbeidet med å ta vare på og foredle den begynte på Jæren i 1916. Rasen fikk da navnet Jærhøns, og det ble satt strenge krav til standardfarge.
Smålensgås
Smålensgås regnes som den opprinnelige norske landrasegåsa. Den har også tidligere vært kalt norsk flekket gås og norsk landgås. Standardisering av rasen ble gjennomført i Østfold på begynnelsen av 1900-tallet, der den gamle betegnelsen for fylket var Smaalenene og derav navnet på rasen. Det er grunn til å tro at rasen oppstod ved at østfoldingene som reiste til Sverige tok med gås hjem. Her avlet man så fram dyr med det karakteristiske våpenskjold på ryggen. Smålensgåsa er hvit med mørke flekker eller skjolder. Av utseende ligner smålensgås mye på skånegås, men skånegåsen er en del større. Smålensgåsen er en nøysom og robust gås, og god til å utnytte grovfôr. Gåsa er en god ruger og egner seg derfor godt til de som ønsker en naturlig produksjon av kyllinger.
Norsk hvit gås
Norsk hvit gås ble mye brukt fram til etter siste krig. Så trodde man at gåsa var forsvunnet, inntil det viste seg at 93 år gamle Oddvar Nerby på Trysil hadde en fin flokk med ekte norske hvite gjess. Norsk hvit gås er som navnet antyder en hvit gås med en rikelig fjærdrakt, men uten mye dun. Kroppen er dyp, lang og bred. Gåsa kan ha både enkel eller dobbel bukpose. Hodet er kraftig og halsen er lang og den har ofte en velutviklet strupelapp. Øynene er blå med den karakteristiske rød/orange øyenringen. Bena er kraftige og forholdsvis lange. Gassen er stor med sine 9 kg, og gåsa skal veie 8 kg.
Mer informasjon om Norsk hvit gås
All tekst: Norsk Genressurssenter
.jpg)
.jpg)
.jpg)
