Hest

Fjordhesten

Fjordhesten er et av våre mest framtredende nasjonalsymboler. Den har hatt en sentral rolle i gardsarbeidet og trafikkbildet på mange gårder, spesielt på Vestlandet. I jord- og skogbruk var fjordhesten uunnværlig som arbeidskraft før traktorene kom.

I tillegg til arbeidet på markene og i skogen, var fjordhesten også en god kløvhest når mat og utstyr skulle fraktes til fjells. I dag strekker fjordhestens arbeidsområder fra tung drift som arbeidshest til å være en lettere sportshest som brukes både til kjøring og riding.

Mer informasjon om Fjordhesten

Dølahest

Dølahesten oppsto etter at det midt på 1800-tallet ble behov for å avle fram en hest spesielt egnet til arbeid i jord- og skogbruk og til skyssvessenet. Dølahesten hadde sin opprinnelse i Gudbrandsdalen og Østlandet for øvrig. Det offisielle navnet på rasen var østlandshest fram til 1947. Rasen ble dannet med utgangspunkt i norske hester som på Østlandet hadde blitt påvirket av tyngre importerte hingster særlig fra Danmark og Tyskland. Andre kontinentale raser samt fullblodshest fra Storbritannia har også hatt noe påvirkning.

Mer informasjon om Dølahest

Nordlandshesten/lyngshesten

Nordlandshesten/lyngshesten er den minste av de tre norske hesterasene, og stammer fra landhesten som har vært holdt i Nord-Norge. Den antas å være den eldste av de norske hesterasene.

En periode var rasen delt inn i flere undergrupper, blant annet lofothest, porsangerhest og lyngshest. Den sist nevnte har dominert avlen ved sammenslutningen til en felles hesterase, derfor er rasenavnene nordlandshest og lyngshest sidestilt. Nordlandshesten/lyngshesten har vært brukt til arbeid og kjøring, ridning og kløving. I dag er den en populær fritidshest, og egnet for barn og unge på grunn av et godt lynne. Rasen er kjent for sin nøysomhet og sine allsidige bruksområder.

Mer informasjon om Nordlandshesten/lyngshesten:

All tekst: Norsk Genressurssenter.