Kaniner

Trønderkaninen
Trønderkaninen er i dag en svært sjelden kaninrase og det finnes bare få dyr igjen. Den regnes som sterkt truet. Trønderkaninen har som navnet sier sin opprinnelse i trønderlagdistriktet. Det var telefonfullmektig T. Hannemo i Trondheim som omkring 1916-1918 startet et planmessig avlsarbeid med det man antar var en krysningskanin i utgangspunktet. Trønderkanin plasseres rasemessig som en stor kanin, og regnes som en kombinasjonsrase for kjøtt og pels. Kaninholdet i Norge har gjennom hele 1900-tallet vært preget av mange raser, og trønderkanin har ikke hatt noen spesiell dominans i kaninavlen. Trønderkaninen er en middels stor kanin med en idealvekt på 4,0 kg. Pelsen er bløt, tett og glansfull med noen lange dekkhår. Fargen er glinsende svart med hvite stikkelhår jevnt fordelt på sider og kryss. De hvite hårene må være hvite i hele sin lengde. Trønderkaninen regnes for å ha god fruktbarhet. Trønderkaninen er gjerne sta og hissig, men kan likevel bli svært kjælen. Trønderkaninen holdes i dag først og fremst som et hobbydyr. På 1990-tallet var det kun få oppdrettere igjen. Takket være disse ildsjelene finnes det fortsatt trønderkanin i dag. Den første bevaringsbesetningen for trønderkanin ble etablert i 1991. I dag er det bevaringsbesetninger for trønderkanin etablert på Jønsberg landbruksskole, Stange i Hedmark og på Øya videregående skole, Kvål i Sør-Trøndelag. Disse besetningene har som mål å sikre at det til enhver tid finnes et visst antall levende dyr, samt avle fram gode og rasetypiske dyr som kan selges til interesserte nye oppdrettere.

Hvit landrase
Utgangsmaterialet for hvit landkanin var den opprinnelige norske stallkanin og blå bevern, som ble igjen krysset med hvit belgisk kjempe. Første hvit landkanin ble godkjent og utstilt som rase var i 1909, da den hadde navnet hvit smaalenskanin. I ettertid har det forekommet videre innkryssing av hvit kjempe og hermelinkanin. Hvit landkanin har en forholdsvis kort kroppsform med jevn rygglinje og vel avrundet bakparti. Den har kraftige og middels lange bein, og røde øyne. Tidligere var bruksområde kjøtt og pels, men blir nå mest holdt som husdyr/hobby-bruk.

Tekst: Norsk Genressurssenter