SmåFe

Dalasau

Dalasauen er en storvokst og grovbygd sau. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 100 kg. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Men det finnes også svart dalasau. Typiske rasemerker er bred nakke, store slake ører og bred mule med svart nese. Ryggen er lang, bred og godt kjøttsatt.

Dalasauen gir mye og lang, men ikke særlig finfibret ull. Det er i standarden satt krav til at ulla skal være fri for dyrehår og marghår. I avlsarbeidet er det lagt stor vekt på å forbedre ullkvaliteten. Dette innslaget har også ført til redusert forekomst av fødselsvansker, noe som tidligere ikke var uvanlig. Voksne søyer får oftest tvillinger og lamma vokser raskt. Dalasauen har fortsatt ord på seg for å være litt kravfull. Dalasauen ble i 2008 definert som en nasjonal bevaringsverdig rase av Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr.

Mer informasjon om Dalasau

Rygjasau
Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og heller ikke så grovbygd. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina, et trekk som trolig kommer fra spælsauen. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har bra kjøttfylde, og ulla er kjent for å være glansfull og nærmest margfri.

Før sommeren 2008 fantes det ingen oversikt over hvor mange rygjasau som var igjen i Norge. Norsk genressurssenter etterlyste høsten 2008 besetninger med rygja, og har pr i dag oversikt over ca 1100 vinterfôra sauer fordelt på ca 30 besetninger. Dette gjør at rasen i følge FAO (FNs Food and Agriculture Organisation) defineres til å være på grensen til truet. Men med tanke på hvor usikker man er på hvor mange av disse dyrene som er reinraset rygja er det ikke urimelig å anta at rasen er truet. (I følge FAOs definisjon regnes en rase som truet hvis det totale antallet avlshunndyr er mellom 100 og 1000 eller antall avlshanndyr er mellom 5 og 20.)

Mer informasjon om Rygjasau

Fuglestadbrogete sau

Den fuglestadbrogete sauen er høgstilt, langstrakt og noe smalvokst sau av en lett type. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbredull, som kan være noe grov på lårene. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og er regnet som en god morrase i kryssing. Fuglestadbrogete sau har hvit bunnfarge på hode og føtter, med svarte avtegn som varierer fra spraglet til helt ensfarget hode og bein, derfor "broket" eller som det lokalt heter "brogete". Noen dyr kan ha grå nakkeull, eller grå/svarte flekker over hele kroppen.
 

Fuglestadbrogete sau ble godkjent som rase av Norsk Sau og Geit (NSG) i 2004 og ble i 2008 definert som en nasjonal bevaringsverdig rase av Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr.

Mer informasjon om Fugelstadbrogete sau

Steigarsau

Rasen er regnet for å være en rolig og produktiv sau med gode morsegenskaper. Det er en middelsstor sau, høgstilt på nette bein og med en levendevekt for voksne søyer på rundt 70-80 kilo. I tilegg til å være produktiv har rasen også vært kjent for sin gode ullkvalitet.

Ryggen til steigarsauen skal være lang og godt kjøttsatt, og den har et hode som ofte kjennes igjen på den lett buete neseryggen. Hårlaget på hodet er ofte ikke kritt hvitt, men noe gulaktig. Mørke flekker kan forekomme, også på ørene. Men ullfellen skal ikke ha svarte hår. Nesebor og klauver skal være svarte. Steigarsauen ble i 2008 definert som en nasjonal bevaringsverdig rase av Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr.

Mer informasjon om Steigarsau

Gammalnorsk spælsau

Gammelnorsk spælsau kan være med eller uten horn og ha mange ulike farger. Grunnfargen kan være svart, grå, blå, brun, lys brun, hvit og med hvite avtegn på hode og på kroppen

Gammalnorsk spælsau representerer en eldre type spælsau med større mangfold i farger og behorning enn det en finner i moderne spælsau i dag. Ullkvaliteten er godt egnet for husflidsformål. Det antas at det i dag er opptil 3000 vinterfôrede søyer. Dermed regnes gammelnorsk sau som en nasjonal, men ikke truet rase. Selv om rasen ikke kan defineres som truet er den fortsatt sårbar og må fortsatt følges opp for å unngå å havne i en truet situasjon

Mer informasjon om Gammalnorsk spælsau

Grå trøndersau
Rasen skal være svart på buk, bein og hode, med stålgrå ull på ryggen og sidene. Dyra skal ha en hvit flekk, "dråpe" under hvert øye. Rasen har halvlang hale og ull av crossbred type. Grå trøndersau ble opprinnelig avlet for grå, og det de kalte, fargeekte ull som var svært finfibret. Fin ull er også et av målene for rasen i dag. Systematisk ullprøvetaking i bevaringsbesetningene har vist at en del dyr fortsatt har svært finfibret ull. I dag finnes det i underkant av 400 vinterfôra søyer fordelt på ca. 25 besetninger

Mer informasjon om Grå trøndersau

Gammelnorsk sau

Gammelnorsk sau er den rasen som ligner mest på de opprinnelige og aller første sauene som fantes i Norge for nærmere 5000 år siden. Den gammelnorske sauen skal være liten og lettbeint, med stor variasjon i både farger og tegninger. Fellen skal være tolags, dvs. bestå av tett fin bunnull og grov dekkull. Det er ikke ønskelig med lang ull slik som spælsauen har. Lang ull er svært uheldig i snørike vintre, fordi sauene får så mye snø og is fast i ulla at de får problemer med å flytte på seg.

Gammelnorsk sau røyter ulla i motsetning til andre saueraser som må klippes. Halen skal være kort, hodet skal være edelt, og beina skal være smekre og rettstilte uten lave koder. Værene skal være horna (vide, jevne og velforma), søyene kan være horna. I en periode ble det selektert for kolla søyer, siden man antok at de ikke så lett satte seg fast i gjerder. Dette har ført til at det er færre horna søyer i dag enn før.

Mer informasjon om Gammelnorsk sau

Blæset sau

Rasen er lett gjenkjennelig med det hvite bleset som har gitt rasen navn. Ullfargen er svart hos lam og ungsau, og blir brunere eller gråere med årene. Halen skal være lang og svart med en hvit haletipp. Beina kan ha hvite sokker. Søyene veier 75-95 kg og værene 95-125 kg. Ellers er rasen relativt lik rygjasauen i bygning og kroppsform. Blæset sau er kjent for gode morsegenskaper, og den hevdes å ha god resistens mot alveld og har god fruktbarhet.

Blæset sauen er kjent i Rogaland siden 1920-tallet. Rasen tilhører gruppen av crossbredsauer. Opprinnelsen er noe uklar. Enten er den en krysning av svart rygjasau og spælsau på 1920-tallet, eller så stammer sauene fra zwartblessauen som har sin opprinnelse fra Nederland. Det er lite dokumentasjon av arbeid og tiltak rundt rasen opp gjennom årene, slik at det er vanskelig å finne noen større sikkerhet for rasens opprinnelse.

I dag er det nærmere 1000 avlssøyer av blæset sau, noe som i følge FAO (FNs Food and Agriculture Organisation) gir at rasen defineres som truet.

 Mer informasjon om Blæset sau

Sjeviot sau

 I 1860 fikk Norges "Husdyravlsbestyrer" i oppdrag å reise til England for å kjøpe noen gode avlsdyr av sau. Han valgte dyrene som ble forfedrene til det som i dag er vår stamme av rasen sjeviot. Sjeviot er en britisk sauerase, av crossbredtypen. Den har navnet sitt fra Cheviot Hills, et område med graskledte åser på grensen mellom England og Skottland.

Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstående ører. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene.

Mer informasjon om Sjeviot sau

Kystgeit

Kystgeita er en unik norsk geitestamme som har vært holdt for kjøttproduksjon, isolert fra den vanlige melkegeita i Norge.Det er funnet beskrivelser av kystgeithold helt tilbake til 1700 - tallet. I Selje kommune og på øyene Skorpa og Sandsøya sør i Møre og Romsdal finnes i dag en liten kystgeitpopulasjon. Her har geita tradisjonelt vært holdt som kjøttprodusent i en driftsform tilpasset det bratte landskapet og det barske klimaet ute i havgapet.

Kystgeita ligner mye på norsk melkegeit, men produserer mindre melk og har mer kjøttfylde. Geitene har gode og sterke bein og tett ull og ragg. De fleste av både geiter og bukker er hornet. Kystgeita har et godt lynne og er lett å temme ved regelmessig kontakt med mennesker. Moregenskaper hos geit er gode, og familier med to og tre generasjoner holder ofte sammen.

Mer informasjon om Kystgeit

All tekst: Norsk Genressurssenter.