Kyr og okse

I parken har vi Vestlandsk fjordfe ( den samme rasen som danner omrisset for logoen vår) og Vestlandsk rødkolle.

Vestlandsk fjordfe

Vestlandsk fjordfe hørte hjemme på Vestlandet, fra Hordaland i sør til Møre i nord. På slutten av 1800-tallet søkte en å lage mange lokale raser på Vestlandet. Nesten hver fjordarm skulle ha sin raseuniform og fordelingen skulle være slik:

• Sunnhordland: rødt, kolla (noe horna)

• Midthordland: svart, horna

• Nordhordland: svart/svartsidet, horna/kolla

• Ytre Sogn: svart/svartsidet, horna

• Indre Sogn: rødt, horna

• Sunnfjord: svart/grått, kolla

• Nordfjord: svart/grått, horna

• Sunnmøre: grått kolla (noe horna)

• Nordmøre, Romsdal: svartsidet, kolla

Denne oppdelingen skapte snart problemer med innavl og det ble derfor ført felles stambok for feet som ble kalt vestlandsk fjordfe. Vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle ble i 1947 slått sammen til sør- og vestlandsfe, spesielt på grunn av innavlsproblemer i fjordfeet.

Da det ble satt i verk bevaringstiltak for norske husdyr på 1980-tallet, ble det likevel valgt å holde vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle adskilt. Fargevariasjonen på fjordfeet i dag er stor med farger som svart, brunt, rødt, hvitt, skimlet og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Noen dyr har horn eller nyvler, men det er også mange kolla dyr.

Mer informasjon om Vestlandsk fjordfe (pdf)

Vestlandsk rødkolle

Vestlandsk raudkolle stammer fra Sør-Vestlandet og er noe større enn feet lenger nord på Vestlandet.På Sør-Vestlandet var det gode jordbruksforhold og flinke husdyrbrukere, så vestlandsk raudkolle ble noe større enn feet nordover på Vestlandet. I 2006 var det registrert ca 160 dyr av vestlandsk raudkolle i Kuregisteret.

Lyngdalsfeet, som også var røde og kolla, var et viktig element i oppbyggingen av vestlandsk raudkolle. Det finnes teorier om at opprinnelsen til lyngdalsfeet er importert dyremateriale av datidens jerseytype fra 1700-tallet. På slutten av 1800-tallet var det mange ulike farger og tegninger på feet i Rogaland, men etter hvert gikk en inn for å satse på røde og kolla dyr, og vestlandsk raudkolle ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet. Vestlandsk raudkolle er et resultat av en sammenslåing mellom feet i Rogaland og lyngdalsfeet. Rogaland var et viktig avlssenter på Sør-Vestlandet og det ble herfra solgt mange stambokførte avlsokser til fjordfedistriktet nordover på Vestlandet. Slik oppsto det raudkollebesetninger helt nord til Møre på begynnelsen av 1900- tallet. Vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle ble i 1947 slått sammen til sør- og vestlandsfe, spesielt på grunn av innavlsproblemer i fjordfeet. Når det ble satt i verk bevaringstiltak for de gamle og mest utsatte storferasene på slutten av 1980-tallet, var det fortsatt grunnlag for å holde disse som to separate raser; vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle.

I dag finner vi også igjen raudkoller i fjordfedistriktet og disse er karakteristiske ved at de er røde og kolla, men like små som fjordfeet.

Mer informasjon om Vestlandsk Rødkolle (pdf)