Sauene våre

I Husdyrparken har vi Suffolk sau, Hvit spælsau, gammelnorsk spælsau og en farga spælsau.

På norske husdyr kan du også lese om de andra nasjonale raserne.

Suffolk sau

Suffolk kommer ut ifra The Southdown og The Norfolk Horn. Helt tibake till 1810 har det i England blitt jobbet med Suffolk, og de har fått til en sterk og flott rase. Suffolk har "glinsende" sort hode og sorte ben. Ulla er ellers hvit, men kan ha litt farge i seg. (skall ikke). Suffolk har meget godt kjøtt og smaker ikke får i så stor grad som enkelte andre raser gjør.

Mer informasjon, besøk Norsk Suffolklag nettside

Hvit Spælsau

Spæelsauspælsauen er liten og spebygd, men harfør og fruktbar. Halen (spælen) er kort og oftest kledd bare med dekkhår. Pelsen er en blanding av dekkhår og bunnull, dekkhårene håndspinnes ofte til garn for billedvev, bunnullen nyttes til prydvevgarn og strikkegarn.

Mer informasjon om Hvit Spæelsau

Gammalnorsk spælsau of farga spælsau

Gammelnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre. Gammelnorsk spælsau stammer fra den gammelnorske sauen, som har gitt opphav til dagens spælsauraser. Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet. Den er etterkommer etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid. Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende i Norge fram til 1600-1700-tallet. Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket generelt ble intensivert ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at disse sauene nesten ble utryddet. Ved 1900 tallets begynnelse var det bare spredte rester igjen av de norske korthalesauene. I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av disse opprinnelige sauene. Den ene avlsstasjonen huset kystsau som ble grunnlaget for gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau. Gammalnorsk spælsau og moderne spælsau har stort sett samme historie fram til ca. 1950. Fra da av ble avlsarbeidet mer organisert og mer effektivt som følge av kjennskap til avkomsgransking, vektlegging av arvbarhet for økonomiske egenskaper og organisert husdyrkontroll. Gammelnorsk spælsau var ikke offisielt definert som en egen rase før i 2002, men har hatt sin gruppe tilhengere, som har beholdt den gamle typen, uten særlig innblanding av gammelnorsk sau eller den moderne spælsauen. I 2000 ble Landslaget for Gammalnorsk spælsau stiftet. Landslaget for gammelnorsk spælsau har satt opp en rasestandard som de jobber ut fra. Den angir at både værer og søyer kan være kollete eller ha horn. De skal ha kort hale (spæl) uten ullhår, kronelokk og tydelig pannelugg, små ører og livlige øyne. Alle varianter i dyrenes grunnfarge (svart, grått, blått, brunt, lys brunt, kvitt, kvite avtegn i hode og på kroppen) ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne og gamle fargemønster, som grelet (badgerface), muflonfarge (viltfarge), engelsk blå mv. bør bevares.

Mer informasjon om Gammalnorsk spælsau